Reveskabb forårsakes av en 0,3 mm stor midd (Sarcoptes scabei), som borer seg inn i revens (også andre dyr kan smittes) hud og legger egg. Eggene klekker etter 3–10 døgn og blir til små larver som kryper rundt på hudoverflaten der de gradvis utvikles til voksen midd, etter først å ha gjennomgått et slags nymfestadium. Derfra gjentar syklusen seg. Slik midd kan leve opp mot 3–4 uker, men er bare smittsom i omkring 36 timer. (Kilde:Wikipedia)

Spredning skjer helst ved fysisk kontakt.. Sikker diagnostisering er gjerne vanskelig. Symptomer er intens kløe. Etter hvert mister reven pels på visse steder og huden blir skorpeaktig og betent, først på bakparten og halen, senere på hode og framparten. Den blir lett stresset og får ofte en sterkt redusert helsetilstand, og snart problemer med å skaffe seg den maten den trenger. Etter 3–4 måneder dør den gjerne av en kombinasjon av utmagring, infeksjon og uttørring. Reveskabben spres uten at rev og hund har direkte kontakt. Midden kan ikke sees av det blotte øye. Den lille midden, som borer seg ned i huden og skaper kløe og håravfall, kan ikke gå på mennesker – Det vil si, teoretisk kan den gi folk litt kløe, men den vil ikke overleve på mennesker.

Lisbeth Tollefsen har hytte ved Andsvatn og forteller i an mail:

Ved juletider måtte gordonsetteren min til et besøk hos veterinæren vår her i Tromsø. Omfattende reveskabb ble diagnosen. Behandling ble satt i gang umiddelbart. Etter relativt kort tid fikk hunden skorpedannelse og håravfall på angrepne områder. Hunden ble etter hvert friskmeldt og viste ingen tegn til reveskabb. Inntil palmehelga/påsken var overstått og resmitte ble konstatert. Ny behandling er for lengst satt i gang med injeksjoner.

Rev med synlig reveskabb er observert i Svartåsen-, Høgda- og resten av Andsvatnområdet.

Pass på hundene deres nå når vi går inn i "utstillingssesongen" ;)