Endelig skulle vi jentene på tur sammens med dyra våre. Vi dro opp til Altevann på fredag, og skulle være til søndag. 8 blide jenter og 14 ivrige hunder...I ei hytte... Fredags ettermiddag kl.20.00 var det avtalt oppsamlingsheat ved parkeringen på Innset. Jeg, Linda og Solbritt møttes og gikk i samlet tropp oppover til BJFF hytta. Med viltre hunder og ryggsekker som veide fra 13 kg og oppover ble det en litt røff start. Solbritt går overende før vi har forlatt parkeingsplassen. Kanskje ikke så rart med en ivrig KV Caro på 6 mnd, han har allerede vokst fra sin far KV Ergo til Ingeborg....
Iflg Sissel skulle det være ca 1/2 time å gå til hytta. Jeg er ganske sikker på at det var for å motivere oss... Temperaturen har allerede begynt å falle, men det merkes ikke der vi sliter oss oppover. Ryggsekkene begynner å bli ganske tomme, og vi fantaserer om nedturen da de er lettere pga alt vi har spist.
Det går scootere opp og ned forbi oss. Plutselig er det en som stopper. "Skal dere damer opp til en av hyttene her?". Det er to mannfolk som stopper. "Ja, vi skal opp til BJFF hytta". "Skal vi ta sekkene deres opp på sleden?". "Kan dere det!!??" Bryter jeg ut, helt himmelfallen. Da først ser jeg at det er noe kjent ved den ene. Det er Arfinn Steiro og en kamerat som jeg senere er blitt fortalt heter Dan Kindblom. Hvis vi ikke fikk takket dere tilstrekkelig gutter, så følger det heder og ære her! Vi ble lette som fjær da sekkene kom av...
Vel oppe på hytta er det bare kos. Rødvinsflaska kommer frem og tanker for morgendagen blir behørlig diskutert. Vi er litt bekymret for at temperaturen er begynt å falle. Det blir fort for kaldt for hundene å være ute.
Ergo vokter døren til soverommet og gir klar beskjed til Max og Caro om å holde seg unna, men beskjeden faller litt i fisk når han må hoste midt i knurringa. Men han har jo en skatt å passe på. Inne på soverommet sitter det nemlig seks tisper.
Lørdagsmorgen starter tidlig. Den første er oppe allerede halv syv. Vi våkner til knallvær og 26 minus.... Skuffelsen er ganske stor fordi dagen er så flott. Gradestokken blir sjekket maaange ganger i løpet av dagen, men den holder stand på 26.
Snøen knaser som sukkertøy og hundene står med labbene i været når de blir for lenge ute. Ingeborg lufter en og en og blir etterhvert ganske isete. Til og med dunene på kinnene er blitt til is.... Det blir nok en lang innedag for folk og fe. I tilfelle rottefelle har jeg tatt med kortstokker og quiz spill. Ettermiddagen går med til å spille quiz. Vi deler oss inn i lag og setter i gang. Spørsmålene er vanskelige og det bli mye latter.
Etter noen harde runder har vi en vinner. Solbritt og Randi har tatt knekken på oss andre. Dette resulterer i en hard kamp om andreplassen. Jeg og Lene mot Sissel og Linda. Ingen er lystne på den forsmedelige tredjeplassen, men den tilfaller til slutt Sissel og Linda. Legg merke til Gaia som prøver å gjemme seg for mor bak Linda.
Nå begynner det å bli tid for middag. Sissel, Solbritt og Lene er i komiteen. Det skal serveres viltgryte med rype og elg. Tilbehøret er ris, salat og potetgull. Av drikke serveres det assortert rødvin. Torunn og Solfrid kommer opp fra hytta til Solfrid. Torunn finner plassen sin med matbordet fort.
Endelig kan vi kose oss med maten. Fra venstre: Randi, Harriet, Lene, Torunn, Sissel, Linda, Solfrid og Solbritt.
Etter maten følger en stille periode. Det merkes at vi har vært tidlig oppe i dag, selv om vi ikke har gjort stort Selv hundene er rolige. Det har vært en hard dag for dem. Ikke lett å følge mors ordre om å ligge i ro når man er på en ny plass med så mange gode lukter og kamerater.
Vi avslutter kvelden med noen runder hund/mattis. Det er godt å legge seg, og natta blir roligere enn den forrige. Vi sover faktisk til rundt halv ni.
Det store spenningsmomentet er graderstokken, den viser i dag minus 22 Nok en utrolig flott dag. Vi bestemmer oss for å spise frokost og så bryte opp. Møblene og madrassene støvsuges, mens gulvene vaskes. Solbritt svinger sleika.
Lena har kjørt opp med snøscooter, og tilbyr seg å være dagens gentlekvinne. Vi laster bur og ryggsekker på sleden. Det er en lettelse å slippe sekken på nedtur. Det bærer stort sett nedover og for en som ikke er vant til å snørekjøre kan det bli en del vanskelige situasjoner. Er ikke så stø på skia vettu.
Men vi kommer oss da velberget ned til parkeringsplassen. Vi har hatt en flott tur og vi er allerede enige om at vi skal ha en ny tur til høsten!