(fra venstre: Zera, Tor Egil, Gaia, Harriet, Bent Eivind, Kita, Jan Erik, Kitos, Taiwa, Ingar og frue og til sist Nero.)
Søndagens rypetelling i Kaperdalen, rute nord, ble en blandet opplevelse. Vi startet i overskyet og omtrent 20 grader, og fortsatte i sol, regn og skodde.
Vi møttes i Kaperdalkrysset litt før ni søndagsmorgen og kjørte samlet innover til start. Vi hadde med oss 6 hunder og 6 voksne. Været var overskyet og ganske varmt. I det fjerne hørtes torden og vi forventet oss en skikkelig regnbyge etterhvert. De første timene gikk uten noe form for action. De som har gått ruta før har en fast rasteplass ved et navnløst vann. Litt før vi kom så langt, kjente vi de første regndråpene. Når vi satte oss ned for å tenne bål og grille pølser, satte værgudene inn med styrtregn. De fleste av oss hadde ikke vært forutseende nok til å ta med regntøy, så vi måtte ta til takke med våte og kalde klær.
Når rasten var over var også regnet over...Men da kom skodda!
Vi satte oss ned på toppen for å vente og se om vi fikk litt lettere vær. Første skodde banken lettet, men like snart kom det inn en ny. Mens vi venter går Jan Erik og Ingår med hunder og søker gjennom krattene i nærheten. Kitos til Jan Erik finner en stegg nede i skråningen. Omsider letter skodda og vi får et nydelig vær.
Videre fremover finner Zera til Tor Egil et kull med små kyllinger. Så skjer det lite og vi bestemmer oss for å ta en ny rast, denne gangen i godt vær.
I femtia er vi nede med bilene igjen. Vi har sett ca 18 ryper, men om dette er lovende for bestanden av fugl på Senja får vel bli opp til Statskog å avgjøre.. Alt i alt har vi hatt en fin tur.