Det har vært mange timer med jobbing, telefonsamtaler og pusling for å få prøven i boks. Det er godt å ha ”de gamle kara” i klubben å støtte seg til når ting butter i mot. Den største jobben har vært å få på plass dommerene, og når jeg trodde ting var i boks måtte en av dommerene som skulle dømme begge dager melde avbud en uke før prøven. Dette løste seg over all forventning.

Men så kom neste hjertekjøler bare to dager før prøven. En dommer er på telefonen og beretter at det er skjedd en katastrofe... Nei, det må du ikkje sei! Men katastrofen besto i skade på egen hund og en dommer som plutselig kunne dømme begge dager og det til all fordel for prøveleder. Puh!

Med det meste under kontroll opprant lørdagen. Litt smånervøs før morgentalen og så braker det hele løs. Partiene kommer seg avgårde og jeg skal ut i fjellet med egen hund. Som prøveleder har du all makt og kan faktisk velge deg både terreng og dommer og ikke minst hvem du vil gå på parti med... Hehe, men i og med at partiet kom ned uten premieringer kan vel ikke prøveleder anklages for å mele sin egen kake. Eneste standen jeg opplevde på min lille røde var i bånd mot et tett kratt. Jeg fleiper og vil gjerne ha standen godkjent av en bakdommer, og får beskjed om å reise. Jaja, sier jeg og her går det opp en rype før vi har fått tenkt oss om. Stol på hunden er vise ord noen har uttalt en gang.

Lørdagen var det fugl i alle terrenger bortsett fra et i Strømslia der ene VK-kvalifiseringen gikk, men så har de jo sjansen til å gå videre på søk og uten fugl vil jo de med størst jaktlyst og driv kanskje utmerke seg.

Godt var det å komme ned av fjellet etter en flott dag til en steike god jegermiddag. Røkt reinskav med potetmos og grønnsaker og multekrem til dessert. Kan det bli bedre? Premieutdelingen går sin vante gang med historier og redegjøring fra dommerene. Premier skal feires og natta blir kort for noen...

Søndag våkner vi til steike flott høstvær. Sol og varmegrader så det holder. I tillegg til kvalitet og finalepartiet skulle vi ha ut et fullkombinertparti. Med ni startende ekvipasjer må vi vel kunne skryte av at dette er Nord-Norges største (og eneste) fullkombinertprøve.

På tur ut i terrenget hører jeg plutselig dundring av hundepoter bak meg. Latteren sitter løst når jeg ser at det er gamlemor Dillja til Torgeir Dahl som har brutt seg ut av bur og bil og er på leting etter far. Torgeir overgir seg og melder Dillja på prøven. Og gamlemor viser hva hun er god for og avslutter dagen med 1AK fullkombinert!

Av over 160 ekvipasjer kom 20 av dem ned med premie. Ikke så mange kanskje, men med en gjennomgang av kritikkene både for lørdag og søndag har det vært over 50 støkk og over 40 stander, og da er ikke fuglene som førere og parti har støkket blitt tatt med. Mange hunder har hatt sine sjanser uten å lykkes. Om det har vært vanskelige forhold, dårlig vitring eller nesemidd på hele gjengen skal ikke prøveleder uttale seg om!

Litt småplukk fra kritikkene: ”kræsjer med makker innledningsvis” ”avsøker terrenget i fine slag i tett skodde” ”slutter å avbryte søket” ”arbeider intenst for å finne sin fugl” ”forsvinner og kommer tilbake til partiet lenge etterpå” ”kanonreiser alt for langt og utgår”.

På vegne av prøveledelsen og Midt-Troms fuglehundklubb vil jeg takke vår hovedsponsor Finnsnes Dyreklinikk og Specific for flotte jakker til dommere og prøveledelse, finaledekkener og forpremier. Også alle andre bedrifter/butikker som har gitt premier: Intersport Finnsnes, G-Sport Finnsnes, Sport 1Finnsnes, Felleskjøpet Finnsnes, Wistex Finnsnes, Finnsnes Zoo og Hobby, Våpen Andresen Tromsø og flere! Innset Villmarkssenter for god bevertning. Og ikke minst de som har vært med å arrangere prøven, dommere og deltagere for å ha skapt ei flott helg!!

Vi sees snart! Harriet