I år fikk vi klubbmester både i UK og AK. Bent Eivind Johansen og ES Steinteiens Taiwa ble UK mestre mens Kato Fredriksen og IS Nm Red Yukon ble AK mestre. Hurra!! I år skulle vi få klubbmester både i AK og UK. Vi gikk i terrengene Kaperdalen og Svandalen. På skjærskare og gjennomslagsføre var det ikke enkelt for hundene. Blodspor var det mange av, men lite rypespor.
Lørdags morgen litt over ni er vi klare til avmarsj. Vi er ni ekvipasjer av håpefulle. I år gir det 5 poeng i kampen om tittelen årets hund å vinne klubbmesterskapet. Det er skikkelig pyton føre for hundene og ikke helt enkelt for oss tobeinte heller. Skiene går igjennom skaren og skoene hekter seg i sporene der jeg prøver å holde balansen. Selv på flat mark kan man bli litt ustø
Gaia som eneste av kontinentalrasene skal kjempe mot de tre setterrasene, da kommer vi litt til kort. Gaia og Aisha har første slippet. Gaia fester en lovende stand langt ute. Jeg og dommer Christian Berntsen skier oss bortover, men Gaia avanserer på og løser ut. Det var den sjansen! Etter runde nr. en har vi vunnet sisteplassen!
I runde to ser vi endelig fugl. Vi som går i bakpartiet ser fuglene komme, men det høres verken rop eller skudd. Når vi kommer frem får vi høre at det var dommer som støkket rypene. 5 stykker. Dermed må nok han utgå. De lærde strides om dømmingen hans resten av dagen må underkjennes, men i og med at han er på amatørstadiet og har lovet å være en snill dommer blir det godtatt i sekreteriatet.
Etter to runder er IS Nm Red Yukon til Kato Fredriksen på topp. Han går et godt søk til tross for det verste føret som kan tenkes.
Vi hører rykter om ryper uti tredje runde, men den eneste som klarer å feste stand i løpet av dagen er Yukon. Vi hører at det skrikes SITT! SITT!.............Pang! (dommer som har ansvaret for felling av fugl. Ble nok bom denne gangen). Yukon får et fuglearbeid uten reis, men som dagens beste søker og eneste med tellende fuglearbeid holder det i lange baner til å bli en verdig klubbmester.
Når kåringen er over gjenstår det bare å skie ned til bilene langt der nede Jeg er ingen kløpper på ski og nedoverbakker er det verste jeg vet. Etter fjorvinteren har jeg bare en skifelle igjen, men det hjelper så lite på skareføre. Noen lunde helskinnet kommer jeg meg ned til bilen. Det ble nok noen knall og fall når bena bare sklir fra hverandre og det er fysisk umulig å få de i rett spor igjen. Eller når den ene skifella hekter seg i myk fokksnø og skaper ubalanse.
På tur hjem møter jeg på UK partiet i Svandalen. Jeg stopper for å få en situasjonsrapport. Der kan de gledelig fortelle at de har en klubbmester. Bent Eivind Johansen og ES Steinteiens Taiwa kan smykke seg med seieren. Også der stilte ni ekvipasjer. Tre av ekvipasjene hadde fuglearbeid, men Taiwa hadde det beste. Hun fester fast stand, men fuglen letter når fører er på tur opp. Taiwa er komplett rolig i skudd og oppflukt.
Også der hadde de problemer med føret og de tyngste hundene slo igjennom og mistet frasparket. Es Zico og IS Nm Red Senja får en samstand i andre slipp. Fuglene letter og hundene med. De fikk stoppet dem med sterke tilrop. Sv Pluto til Steinar Meleng imponerer til tross for sin unge alder. Han er vel rundt 8-9 mnd. Han tok stand, men dommer var ikke på høgget og fikk sett rypa. Synd, sier dommer Odd Brede Sommerseth, en flott unghund som vi nok får se mer til.
Som dagens beste søkere utmerker IS Madam Curie, Is Nm Red Senja, ES Zico og ES Taiwa seg.