Med forskjellige forventninger reiste vi til Ringvassøya på jaktprøve i helga. Noen så 1.premien blinke i det fjerne, mens vi andre dødelige (jeg og Gaia…) drømte om glimrende karakterer. Været så ut til å kunne bli så som så, men det fikk vi ta på kroppen. Jeg og Kato møttes på Finnsnes for å kjøre i lag utover, vi hadde bestemt oss for å ligge i lavvo… Tro meg om du vil, men det gledet jeg meg til. For sikkerhets skyld kjøpte jeg en ekstra sovepose.

Det var kveld når vi ankom Dåfjord. Gjennom vinduet på ungdomshuset så vi at festen var i full gang, gitaren var kommet frem og dansen startet. Vi satte opp lavvoen og ordnet liggeplassene før vi heiv oss med på festen. Det ble nok ganske sent ja (eller tidlig…).

På oppropet lørdags morgen var de fleste friske og raske, noen hadde nok mer vondt i hodet enn andre (les Kato), men humøret var det ingenting å si på. Nesten alle midt-tromserne var satt opp på samme parti, bare Kjetil Olsen og Tango og Jenny Richardsen og Xi (som er i en klasse for seg, les VK) måtte gå uten vårt fortreffelige selskap.

På vårt parti med Ole Ingebrigtsen som dommer stilte jeg og Gaia, Kato Fredriksen og Yukon, Johnny Brattbakk og Raki og så Odd Brede Sommarset med Senja, Naouit og Fritjof til Anne Harriet Berger. Anne Harriet var med som handler. Totalt var det ti hunder på partiet. Vi kjører mot Lanes og skal parkere oppfor en gård, på en skogsvei. Kato lurer meg til å kjøre videre oppover skogsveien forbi der de andre bilene har parkert fordi vi kan snu lenger opp. Er du sikker på det? Spør jeg to ganger før jeg må rygge tilbake til de andre!

Før vi kommer opp i terrenget må vi gå ganske langt og høyt opp etter en skogsvei. Jeg var nesten dau før vi kom opp!

S6302108_1.jpg

Vi begynner å slippe hundene. I andre slippet er det Yukon og Gaias tur. Begge går kjempebra, men det er Yukon som finner fuglen først. Ole sier til Kato at Yukon står. Nja, sier nå Kato og har på ingen måte hastverk. Vi beveger oss opp mot Yukon, Gaia er ikke å se. Du kan nå i alle fall ta opp pistolen, sier Ole. Yukon står i en stram flott stand og Kato må til slutt innrømme at dommer kanskje har rett. Yukon får reisningsordre og det kommer opp fire ryper. Han er komplett rolig i skudd og oppflukt. Vi ser Gaia komme frem bak en haug oppfor oss i samme retning som rypen flyr.

Kato_og_Yukon.jpg

I fjerde slipp er det Raki mot Lady. Begge går utmerket, men fuglen går til Raki. Hun reiser på ordre og er komplett rolig når fire ryper kommer opp.

Johnny og Raki_1.jpg

I de neste slippene skjer det lite. Føret er tungt, ca 30-40 cm snø. Hundene må vise litt guts for å nå frem i terrenget og det gjør de alle sammen.

Johnny_er_ei_gammel_kjerring.jpg

Gaia sitt tredje slipp er mot Achilles. Vi er kommet opp på snaufjellet med sine fokkskavler og ukjente dyp. Vi beveger oss litt ned mot skogen igjen og bak i partiet skrikes det om stand på Gaia. Når vi ser hundene er Achilles også kommet frem og står side ved side med Gaia. Er det fugl her går det aldri bra er min tanke. Hundene avanserer på og løser opp. Her var nok ingen fugl. De går ut i søk igjen og nok en gang skrikes det om stand på Gaia. Å herregud, jeg har ikke kondisjon til å springe i djupsnøen i tynn fjelluft. Pusten går i tunge hiv, men vi kommer nå frem til Gaia. Hun står med snuten nedover skoglia. Jeg går helt frem til ho før jeg gir reisningsordre. Gaia avanserer nedover lia i flere etapper uten at det kommer fugl. Sporene etter rypa går på kryss og tvers. Til slutt gir vi oss og begynner å kravle oppover lia igjen. Ole sier han skulle ønske at det satt en fugl nedi der, men vi tar imot rosen om en jaktlig og fin avanse med åpne armer.

Gaia_skuer_utover_terrenget.jpg

Senja og bror Yukon skal gå mot hverandre i sitt slipp nr. tre. Yukon gikk seg litt ned i andre slipp, men tar det igjen i dette med to arbeid på orrfugl. Yukon tar stand oppe på en skrent. Han får reisningsordre og det går opp en orre 5-6 meter til venstre for han. Det skytes og han er komplett rolig. Så reiser han seg, går et par meter og inn i en ny stand. Det kommer opp en orre til nesten rett under bena på han. Yukon er jeger og glefser til. Han blir sittende med nesten hele vellet i kjeften. Orrfuglen får litt start og styringsproblemer, men kommer seg unna. Kato burde vel kanskje sagt slipp istedenfor sitt. Han utreder godt og spytter litt fjær her og der. Som suvenir har Kato berget seg to bøyde halefjær. Dommer Ole er nok litt imponert over ribbingen og roen som Yukon utviser.

Raki og Yukon får et siste slipp mot hverandre for å avgjøre om 1.premien er innen rekkevidde. Ole må tenke litt på saken til vi kommr ned. Når vi endelig etter åtte timer på skiføre og uten truger er nede ved bilene kommer dommen. Begge får for sine flotte slipp og fuglearbeid 1AK i dag. Ole skal ha masse skryt for en fantastisk fin dag med utrolig god dømming. Han har virkelig latt hundene få vise seg frem som jegere, ikke som konkurransehunder. Tusen takk Ole!!

IMG_0168.jpg

Kvelden avsluttes med jegermiddag, premieutdeling og sosialt samvær. Kato har truet hele dagen om å legge seg tidlig, men klokka er nå likevel tre før vi kommer oss i lavvoen. Han bedyrer at han aldri skal dra på jaktprøve med meg mer!

Johnny er pingle, feig, lat og lite sportslig som ikke stiller til start søndag. Det var så godt å bare snu ryggen til de andre når de sto opp sier han etterpå. Men han angret nå litt når han sto opp og fikk se at vi hadde et ganske bra vær i forhold til meldingen om regn. Kåre Nergård er dommer for dagen og vi skal gå ved Skogsfjordvannet. Kåre er lommekjent her og det lover jo godt for partiet som er på sju hunder og fire av dem fra midt-Troms.

sondags_morgen.jpg

I andre runde går Gaia mot Senja. Gaia starter med å løpe etter Senja som en galning og må få litt kjeft. Jeg ser at ho trekker seg litt på søket og dermed finner jo Senja fuglen. Senja får to fuglearbeid uten reis. Hun er komplett rolig og gjør alt som hun skal.

Dommer_Kare.jpg

Når tredje runde starter har vi hatt pause og hvilt oss litt. Gaia skal ut mot Naouit. Gaia har tenkt seg litt om etter lesbefaktene i andre slippet, som Kåre kaller det, og går noe så helt vanvittig. Jeg har aldri sett Gaia i sånn aksjon. Hun er fra laveste myr til høyeste haug og søker. Sånn skal det være, sier Kåre. Vi ser henne langt nedfor oss i søk og jeg bare håper at hun ikke tar stand. Det hadde blitt litt av en marsj. Kåre sier at tiden er ute, men hundene skal få gå ferdig slaget. Men så ombestemmer han seg, det ligger noen kratt litt lenger frem som vi skal ta med oss. Det viser seg å være lykken!

Gaia suser forbi oss og fyker inn i stand i akkurat de krattene. Der! Sier Kåre og roper at Odd Brede må ta kontroll på Naouit. Han er nesten mer ivrig enn meg der han fyker foran meg mot Gaia. Jeg kommer opp til Gaia og hun går noen skritt på og så kommer fuglen opp 20-25 meter foran oss. Jeg skriker, Kåre skriker og Odd Brede skriker på Gaia som til slutt kommer tilbake. I all ropingen har jeg husket på å skyte, men det ser unektelig dårlig ut. Kåre sier at Gaia skal utrede, selv om hun nesten er ferdig utredet. Odd Brede megler med Kåre om fuglearbeidet, men Kåre sier at det er her er alt for dårlig.

Når partiet kommer til forteller Kåre om situasjonen og gir Gaia en 2AK! Jeg er helt himmelfallen og må gråte noen tårer. Dette hadde jeg aldri trodd!

Senja og Yukon får siste slippet mot hverandre. Yukon er sliten, men Kato presser han opp i ei li og skal finne fugl. Og Yukon gjør jobben sin og finner ei rype. Arbeidet bli litt upresist, men Yukon får sin 3AK og Senja som har gått meget godt hele dagen får sin 2AK. Vi må jo også rette en stor takk til Kåre for våre fine premier og flott dømming!

Premiegjengen_sondag.jpg

Fryd og gammen for ei helg det har vært. Vi reiser hjem med premier, opplevelser vi aldri glemmer og slitne lemmer! Som jeg gleder meg til vinterens prøver!!