Alle som har vært med på en jaktprøve vet at det er både spennende og litt slitsomt. I tillegg til å gå både langt og lenge, er det mye ski og staver og annet utstyr som skal kontrolleres.
Klimaks er selvfølgelig når vår gode venn endelig tar stand, og pistolen gjøres klar for skudd.
Les hennes herlige skildring om hvordan en nybegynner opplevde møtet med vår flotte sport.
Jaktprøver er både tungt og spennende
Kroppen begynner å komme i gjenge igjen etter to lange dager på ski for et utrent menneske. Desverre så lyktes det oss ikke å få noen premie denne helga, men vi var ikke så langt unna.
Det nærmeste vi kom rype på lørdag var to stykker som hadde flydd i høyspenten. Tindra og makker Lukas trekker an, og plutselig drar Lukas frem og griper en rype. Den hadde bare en vinge. Noen meter lenger frem graver Tindra frem en død rype fra snøen.
Vi kjører ut hundene igjen, og Tindra fester stand. Mor drar opp revolveren og får beskjed om å spenne hanen. Pulsen stiger og det er tungt å puste. Faktisk er dette første gang mor går frem til Tindra i stand. Før jeg kommer opp til Tindra løser ho ut, mor er nesten på gråten av skuffelse over blindstanden. I femte slippet skjer det endelig noe. Tindra og makker står i en samstand oppå en haug, rypa letter bak haugen og hundene etter.
Vi fikk seks slipp på lørdagen, men siste slippet er ikke ført opp på kritikken. Der hadde vi kanskje hatt sjansen hadde vi fått gått litt annerledes enn det dommer ville. Makker til Tindra tar stand og Tindra sekunderer, men de er så langt oppe på en haug at det tar alt for lang tid før vi klarer å jobbe oss opp til hundene, både rype og hunder letter... Mor er helt knust i pust og lårmuskler. Vi avslutter dagen og tar på tur ned til parkeringen.
Tindra fikk følgende kritikk på lørdag:
Tindra går med stor fart og fin stil. God kontakt med fører. Søker terrenget utmerket i alle sine slipp. I siste slippet finnes Tindra i stand sammens med makker, rype letter foran og Tindra forfølger uhemmet. 5556444, slipptid 55 min(egentlig 65). Dommer Kjell Myhre.
Ny dag, nye sjanser.
Søndagen våkner mor med vondt i magen. Gruer seg til nok en lang dag på ski. Vi blir kjørt innover til Gasgas og mor er lettet over at det er et lett terreng å gå i. Tindra starter i første slipp, og får mye skryt av dommer.
- Et søk som er verdig VK, sier han. Mor vokser hele 15 cm på den kommentaren. I dag går Tindra som ei dronning. Viser ingen tegn til å bli sliten. Får spørsmål fra en av de andre deltakerne om hvor vi har fått ho fra, og om ho er HD røntget. Jada, eget oppdrett og A hofter, og vokser enda 5 cm. Når også jaktprøvedommer i tredje slippet spør om Tindra, og sier at han liker hunden, er vel dagen nesten fullkommen. Han følger godt med på hvor ho går og plutselig sier han;
- Der heiv ho sæ rundt og står. Mor virrer rundt og lurer på hvor da.
- Der nede, nei der går ho. Nei, der står ho igjen, nei ho løser ut. Vi kaller inn. En av UK-hundene er gått ut, så dommer spør om jeg synes det er greit at Tindra går et nytt slipp på direkten, for ho går jo som ei kule. Jada, sier mor. Med det samme vi sier kjør, - løper Tindra noen få meter og stivner i stand. Jeg ser på dommer og spør om vi virkelig skal være så heldig. Revolveren smyger seg opp av lomma, og jeg går frem til Tindra. Dommer spør om jeg klarer å stoppe ho i fugl. Må nok bare tilstå at jeg ikke vet. Tindra går villig på og må nøste litt. Dommer sier at jeg først og fremst må konsentrere meg om å få stoppet hunden. Dessverre er det en blindstand på to boller som ganske så nettopp er blitt forlatt. Resten av slippet går uten noe videre spenning. Vi kaller inn og Tindra får seg litt mat etter å ha gått et dobbeltslipp på 40 min. Noen av AK hundene få seg et ekstra kort slipp før vi er nede ved scooterne.
Å spenne av seg skiene og sekken, tre på seg fjellduken og sige ned på sleden kjennes himmelsk. Med to hunder under duken er det godt og varmt på nedtur.
Søndagen lød kritikken som følger:
Tindra går et glimrende søk med stor dybde og bredde. Bruker vinden godt, god reviering. Utmerket kontinuitet, fart og stil. God kontakt. Holder sitt glimrende søk en lang jaktdag til ende uten å komme for fugl. 5556444, slipptid 75 min. Dommer Einar Jæger.
Jeg er snart tilbake
Etter den kritikken har nok dommer Einar Jæger en ekstra stjerne i margen hos mor. Disse to prøvedagene med et sånt fantastisk vær blir liggende lenge bak i hukommelsen. Med tanke på at det var første gang jeg førte hund på prøve, må man si seg vel fornøyd. Når stivheten og stølheten er gått ut av kroppen vil det nok friste til gjentagelse.
Hilsen