Trening på lavland er noe som bare de aller fleste av oss har lest eller hørt om. For meg har det alltid vært en drøm og endelig i høst skulle det bli virkelig. For de som er nysgjerrig så les mer og kanskje gjør det samme. 
I midten av august dro undertegnede og Morten Nordhus ned til Sør Sverige med henholdsvis pointerene Barentsviddas Aragorn II og Carnbrings Contessa. Begge to unghunder på like over året. Formålet med turen var valpetreff hos oppdretteren av Contessa. På dette treffet skulle vi få oppleve trening på lavland.
Oppdretteren av Contessa er Claes Carnbrings som bor to timer Vest for Stockholm. Der eier han i lag med sin kone og to barn et gods som heter Bolunda. Der kan man leie seg inn å bo og oppleve bondegård, man kan jakte fasan, rapphøns eller hjort på hans enorme eiendommer. For å komme seg dit kjørte vi bil til Kiruna og så med fly til Arlanda. Der ble vi så hentet med bil og fraktet til Bolunda. Området er kjent som et heste metropol og har et fantastisk landskap. Som sagt så var dette et valpetreff for Contessa sitt kull, men siden jeg er medeier her, fik jeg være med min hannhund som har en helt annen herkomst.
Formålet med treffet var å se hundene i lag, dele erfaring og så trene på fasan og rapphøns i de mengder man ønsket. Fuglene er i utgangspunktet avlet opp tam, men slippes ut etter hvert. Hvert år fødes det opp et antall tusen fugler. For å holde dem stasjonær er det blant annet plassert foring automater rundt i terrengene.
Fasan og rapphøns som vi aldri hadde sett i levende live oppførte seg vidt forskjellig. Rapphønsen trykker godt, ja ofte ekstremt godt og man opplever ofte nærstander. Fasan derimot har en tendens til å løpe, og her må hundene følge på. Det som er spennende og utfordrende for hundene er at disse fuglene sitter både spredt og blandet. Derfor må hundene lære seg når det er rapphøns og når det er fasan.
Første kveld ble vi presentert for stubben Dette er kornmarker som nylig er slått. Her holder stort sett bare rapphøns til. For de som er drevet krever de at hunden søker fra side til side i en firkantet mark som i dette tilfellet var 2-
Aragorn som jeg hadde med, hadde før denne turen aldri tatt stand. Så vidt støkket noen ryper og gått hensynsløst etter. I sitt første slipp på stubben startet han friskt ut. I sitt første møte med kanten(hvor det ofte ligger fulg) støkker han to rapphøns og er etter hvert på tur over E4 som lå nesten en KM unna. Etter ti min. klarer jeg å fange han så vidt. Jo dette startet jo godt. Mer fugl kontakt ble det ikke for meg den dagen. Neste dag ble Contessa og hennes kull søsken prioritert på markene. Vi beveget oss etter hvert inn i gressenger hvor fuglene lå tett. Her fikk alle hunder sine sjanser og vel så det. Alle hunder viste progresjon utover dagen. For oss som kommer nordfra så var det helt utrolig å se at man på så kort tid kunne få så mange fugl kontakter.
På kvelden fikk jeg min livs sjanse med Aragorn. Claes lot oss to slippe til i et område hvor vi tidligere på dagen hadde sett at mye fugl slo seg ned i. Noe som heller ikke var rart da området på ca. 300x300 meter var inngjerdet samt hadde en liten innhengning hvor fuglen kunne søke ly for rovfugler. Her skulle jeg få oppleve min første stand. Par ganger støkket han fugl men lot seg roe. Etter hvert gikk det slag i slag, fra støkk til stand, gang på gang. Hele tiden klarte jeg å holde kontroll. Etter 12-15 fugl arbeid gjorde jeg det eneste riktige. Bokstavelig talt bar jeg hunden med meg ut fra området. Han var våknet.
Etter dette fikk vi mange flere fugl kontakter. Pga 25 pluss grader var forholdene nesten umulig og det førte ofte til støkk. Men her fikk hundene lært seg å respektere fugl i luften. Etter hvert ble det som en vane for dem at det var fugl i luften og de rett og slett orket ikke løpe etter. Noe jeg også opplevde var at på tross av mange fugl arbeid så behold hunden hele tiden sin djervhet i reisen. Flere ganger var han oppe i luften i forsøk på å ta dem i oppflukt.
Mandag kunne vi dra hjem igjen med mange minner. Dette var bare helt utrolig. I løpet av en helg hadde man fått en hund som hadde flere fugl kontakter enn mange har i løpet av en sesong eller to. Men likevel fordelt i passe svære doser. Begge hundene hadde i løpet av helgen vært totalt komplett.
Dette kan bare anbefales. De som måtte våge å si at trening på fasan og rapphøns i rette omgivelser er tøv, vet rett og slett ikke hva det snakker om. Her får hundene bevist sin reviering, viltfinneregenskaper og ikke minst evnen til å behandle fugl.
Hvis noen skulle finne det interessant å gjøre dette etter oss anbefaler jeg dere å besøke Kennel Carnbrings sin hjemmeside. www.carnbrings.se
Her er det mulighet for trening, med eller uten instruktør, jakt og ikke minst overnatting med fantastisk standard.
